Er nynorsk et språk

Offentlige organ skal bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk

Plikten til å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk innebærer

at offentlige organ skal bruke bokmål og nynorsk som hovedspråk i sin sektor
at offentlige organ skal bruke et klart og korrekt språk
at offentlige organ skal sørge for at norske fagord og faguttrykk blir utviklet, oppdatert og gjort tilgjengelige

Språkloven paragraf 11 til 18 inneholder regler om bruk av bokmål og nynorsk i offentlige organ.

Bokmål og nynorsk er likeverdige skriftspråk.

Det bidrar også til en bedre forståelse av dialekter.

Oppsummering

Ivar Aasen skapte Nynorsk på midten av 1800-tallet for å gi Norge et skriftspråk som var tro mot sitt språklige mangfold og kulturelle særegenheter. Dette vart grunnlaget for bokmål. I 1885 vart dette vedtaket gjort i Stortinget med 78 mot 31 røyster:

Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.

Det var regjeringspartiet Venstre som sikra fleirtalet for vedtaket, og det var dette partiet som i dei neste tiåra fekk gjennomført dei første stega i ein politikk med det siktemålet å gjere jamstillinga til røyndom.

I skulen

Den første arenaen som måtte opnast, var skulen.

Ikke desto mindre fortsetter Nynorsk å være et vitiktig uttrykk for norsk kultur og identitet. Uttrykket gjera dugnad er interessant. Grunnlaget var omsetting av stadig fleire bibeltekster til nynorsk, fram til heile Bibelen låg føre i ein nynorsk versjon i 1921. Det gjaldt for lærarutdanninga frå 1902 og i gymnaset frå 1907.

I den offentlege forvaltninga

I den offentlege forvaltninga tok det lengre tid for nynorsken å få fotfeste.

Også her har nynorsken etter Aasen endra seg på viktige punkt.

Som ein ser i tabellen, førte Aasen inn særskilde fleirtalsformer i sterke verb og i presens av svake verb. Nynorsk blir brukt av omtrent ti prosent av dei som skriv norsk i Noreg.

Årsaka til at det finst to norske skriftspråk, er unionstida mellom Noreg og Danmark (1537–1814).

Da gjekk han tilbake til det felles utgangspunktet, det punktet da dialektane skilde seg frå kvarandre etter den gammalnorske perioden. Skoleverket i Norge har også et delt system der både Nynorsk og Bokmål undervises, men valget av språk kan variere avhengig av hvor man bor.

Konklusjon

Både Nynorsk og Bokmål har sine egne styrker og svakheter.

århundre for å studere og dokumentere dialekter. I eintal bunden form av det tradisjonelle mønsteret vart endinga -t fjerna, så skiljet mellom ubunden og bunden form fall bort: Det skulle da heite berre auga i eintal og augo i fleirtal. Aasen mente at det var viktig å finne et språk som reflekterte det norske folkets kultur og identitet.

Mange stader, ikkje minst i Trøndelag og Nord-Noreg, men også i andre grenseområde lengre sør mellom det nynorske kjerneområdet og bokmålsdominerte område, kom bokmålet etter kvart inn att som skulespråk, ofte etter lokale folkerøystingar. Nynorsk er en feiring av norsk kultur og dialekter, mens Bokmål tilbyr en enklere vei inn i språket for mange.

Daa vart Mannen reint forskræmd, og so ropade han til Kjeringi: «Kom hit og et, du ogso; du ser no at det gjeng til lika vel.»

Vi ser at Aasen somme stader bruker andre ord enn dei som no er vanlege. Han baserte seg da på dei eldste formene han fann i det levande talemålet, men gjekk ikkje tilbake til gammalnorske former som var utdøydde.